Da er det på tide med en vurdering av Sinfest som er desidert min favoritt blant nett-tegneseriene der ute. Tatsuya Ishida har skapt et lite univers hvor hovedpersonen bedriver tiden sammen med Monique, en babe som deler hovedpersonens poetiske sans. Hans beste venn er en gris som er alkoholiker og rusmisbruker. Han har også en slags venn eller lærling i en liten nerd som prøver å lære hvordan det er å være en hallik. Hovedpersonen vår er da selvfølgelig storehalliken selv. Eller det er det han tror.
Ellers har du en rekke par som oppfyller hverandre. Du har selvfølgelig Gud og Satan. Gud mobber Satan hele tiden for hans mislykkede forsøk på å friste menneskene. Og så er det den übergudefølgeren og übersatanisten som går i tottene på hverandre. Übergudefølgeren følger selvfølgelig guds ord, men ting som gudeavbildninger må han ha og aldri slutter han å prøve å konvertere satanisten, som egentlig bare vil være i fred og hylle Satan, som er hans store forbilde. Du har også engleparet som er så snille og søte at de er kvalmende irriterende. Og til slutt har du katten og hunden som utfyller hverandre på verdens mest søte måte.
Sinfest oppdateres gjerne daglig og inneholder en liten latterkule for hver dag. Lengre historier er det få av, men hele serien har en slags rød tråd igjennom seg, men basisen i humoren har en status quo hele tiden. Om man slutter å lese serien to-tre måneder så har det ikke skjedd noe oppsiktsvekkende. Men dette er ikke noe negativt. Serien har funnet sitt senter og Ishida klarer alltid å finne en vri på alle sine vitser som gjør serien verdt å lese.
Enkelt og greit er Sinfest, ja, enkel og grei. Det er ingen tunge politiske budskap i tegningene, heller er det ikke mye som skal til for å like humoren til Ishida. Du forelsker deg fort i den lekne tegnestilen og glemmer ikke personene fort.
Lenker
Sinfest