Etter et kort fravær er jeg tilbake med en filmomtale av thrilleren Flightplan. Jodie Foster spiller Kyla, enken som på flyet fra Tyskland til USA mister ungen som tilsynelatende aldri har eksistert. For ingen av de andre passasjerene har nemlig sett ungen.
Og dette er det i utgangspunktet enkle plottet for filmen. Filmen starter med å vise oss Kylas sorg over å ha mistet sin mann. Vi får også et psykologisk innblikk i hovedpersonen da hennes døde mann følger henne hjem fra begravelsesbyrået. Helt fram til de sitter på flyet og plottet er et faktum får vi inntrykket av at Kyla er veldig ensom og preget av sorg. En viss frykt for seg selv og det eneste ho har igjen i verden, sin datter, er også tydelig. Personene som skaper karakterene i filmen blir pent og pyntelig presentert, og når Kyla våkner opp uten sin datter føler du at filmen har et imponerende godt utgangspunkt.
Filmen har en historiefortelling som setter deg fast i stolen. Jodie gjør en utrolig bra rolle som panisk, men likevel intelligent mor. Ingenting ved filmen virker ulogisk. Flightplan er en av de spenningsfilmene jeg har sett som faktisk klarer å overbevise meg om at dette er mulig. Filmen er også dagsaktuell da den har klart å blande inn litt politikk. Det er en tankevekker at araberne om bord raskt blir mistenkte. Det er også en tankevekker hvor lett folkemasser lar seg manipulere.
Flightplan er en intelligent thriller som holder deg festet til stolen. Twistene i seg selv er ikke så bra gjennomførte, men historiens flyt og sammenhengende handling gjør den imponerende. Absolutt en film verdt en titt.
Lenker
Imdb